Ordet homofili kommer fra det greske språket. Den første delen stammer fra det greske ordet for sammen og det andre fra det greske ordet for venn. Med andre ord at man elsker den samme, i betydningen av at man elsker en av det samme kjønn. Homoseksuell er et annet ord, som betyr akkurat det samme. Jenter som er homofile kalles også ofte for lesbiske. Dette ordet kommer også fra gresk, og er hentet fra øya Lesbos der det bodde en kvinnelig poet. I tillegg til å skrive vakre dikt, var hun også kjent for å ha kjærlighetsforhold til andre kvinner.

Det finnes mange andre ord som brukes for å beskrive eller sette navn på mennesker som forelsker seg i partnerne med samme kjønn som dem selv. Dette er ord som homse, lesbe og skeiv. Så er det de som har seksuelle relasjoner med andre av samme kjønn, uten at de selv definerer seg som homofile eller bifile. Da bruker man uttrykkene «menn som har sex med menn» eller «kvinner som har sex med kvinner».

Homofili i Norge

Det er først fra og med 1800-tallet at vi har konkrete og historiske eksempler på at det fantes homofile personer i Norge. Det har selvfølgelig vært homofile her før den tid også, men antagelig ble slike saker dysset ned og holdt borte fra allmennheten.

Forbud mot homofili er ikke noe nytt. Det fantes allerede i lovene som kom på 1100-tallet. Da risikerte man å miste formuen eller bli forvist fra landet. Om noen mottok denne straffen vites ikke. På 1500-tallet omtalte lovene det de kalte «unaturlig omgang», og det tok ikke lang tid før dødsstraff ble innført for alle som levde ut sin homofile legning. Begrepet «unaturlig omgang» var ikke bare rettet mot menn som hadde sex med menn, men også menn som hadde sex med dyr og flere av de som drev med det siste ble straffet med å bli brent på bålet. Mannlig homofili var forbudt her i landet helt frem til 1972. Den sosiale aksepten kom først mange år etter at forbudet forsvant, og fremdeles er det å «komme ut av skapet» – som er betegnelsen på prosessen med å fortelle omverden at du er homofil – en vanskelig prosess. Det er fremdeles ikke alle samfunnslag eller alle mennesker, hverken i Norge eller i andre land, som klarer å akseptere mennesker som er annerledes enn det de selv mener er normen.

Landsforening

I Norge finnes det også en egen landsforening for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. De jobber for at disse menneskene også skal kunne leve åpent og uten å være redd for å bli utstøtt, diskriminert eller trakassert. I tillegg gjør de en stor jobb for å sikre rettigheter innenfor slike arenaer som helsevesen og idrett. De har lokallag over hele landet samt en juridisk rådgiver. I tillegg har de en egen avdeling for ungdom, der de også driver egen hjelpetelefon.

Visste du forresten at Danmark var det første landet i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn? Det skjedde i 1989, og siden har mange land fulgt etter og blant dem finner du også Norge. Til tross for dette kan det fremdeles være vanskelig å stå frem som homofil eller leve åpent med legningen. Homofile er fremdeles overrepresentert på statistikken over de som blir utsatt for vold. Selv om vi heldigvis har kommet mye lengre siden homofili var ensbetydende med dødsstraff, har vi fremdeles en lang vei igjen å gå. Går vi den sammen, så går vi både lettere og fortere!