Hatkriminalitet er et av de mindre vakre ordene i språket vårt. Dette er kriminalitet som motiveres av hat eller fordommer mot spesielle grupperinger av befolkningen. Her snakker vi om utøvelse av vold, trusler, skadeverk, æreskrenkelse, sjikane og diskriminering. Det er motivasjonen bak handlingen som definerer om det er hatkriminalitet eller ikke. Dersom motivet for handlingen er rasistiske holdninger mot en person som har en annen etnisk bakgrunn enn gjerningsmannen, er dette å regne som hatkriminalitet, uansett om handlingen er helt eller delvis motivert av dette.
Uprovosert
Ytringer kan være hatefulle, men nødvendigvis ikke hatkriminalitet. Her er grensene litt mer vage enn ellers, men dersom ytringene inneholder, for eksempel, trusler, blir det en helt annen sak. Da er det hatkriminalitet vi snakker om.
Vold er vold, uansett hvorfor den oppstår og er å regne som en alvorlig og kriminell handling. Definisjonen på hatkriminalitet er at den er alltid uprovosert. Det er fordi den kun er motivert av offerets hudfarge, seksuelle legning, religion etc.
Hatkriminalitet mot homofile
Hatkriminalitet er straffeskjerpende, men det må kunne bevises i en rettsak. Antall anmeldelser for hatkriminalitet mot homofile var i fjor kommet opp på 33 stykker. Det er grunn til å tro at mørketallene er store. Det er gjerne mange grunner til at ofrene velger å ikke gå til det skritt å anmelde hendelsen. Men, hatkriminalitet rammer ikke bare enkeltmennesket. Det rammer hele samfunnet og sprer frykt. Derfor er det viktig at alle slike saker følges opp, og selv om det er vanskelig å bevise hva folk har ment med det de har sagt, er oppklaringsprosenten hos politiet stor.
Mange skammer seg over å bli gjenstand for hatkriminalitet, og det er ikke så rart all den tid det er deres egen identitet som rammes. Kanskje man også har fått det for seg at når man er såkalt annerledes så må man tåle litt? Det er også veldig mange som ikke vet at hatkriminalitet er straffbart, og at de dermed kan anmelde slike opplevelser.
En viktig støttespiller i politiet
Det er viktig å skolere politiet i hatkriminalitet, slik at de blant annet stiller de rette spørsmålene. Ikke minst på de se forskjell på blind vold og hatkriminalitet. I tillegg må de som anmelder volden føle seg trygge og ivaretatt hos politiet. Det er ikke lett å utlevere sin egen personlighet, og ikke når du til og med har blitt utsatt for en kriminell handling på grunn av den.
Hatkriminalitet ble for første gang registrert i Norge i 2007. De nasjonale tallene har vært stabile, men hvor mange tør ikke å anmelde? Hvor mange er det vi aldri hører noe om? Kjenner du til dine og andres rettigheter, og vet du at du har rett til å ikke bli diskriminert? Det kan kjennes håpløst ut å anmelde, all den tid du leser om alle sakene som blir henlagt og ikke fører til noen ting. Og det er antagelig mye enklere å komme med rådene, enn å skulle følge dem. Men, det er viktig å anmelde alle former for hatkriminalitet. Sammen må vi stoppe frykten og spre kjærlighet i stedet.